Jeg gikk på en skikkelig smell, gitt

Det har vært stille fra meg noen dager. Jeg hadde veldig store planer om å blogge masse og få fart på ting (pluss et potensielt prosjekt som jeg ikke vil fortelle deg om helt enda), men så smalt det. Sånn skikkelig.

Det er liksom det at når man endelig har fått medisiner som funker ganske godt, så legger man opp livet deretter. Man trener litt og man jobber litt og man får orden på huset, og endelig begynner det å kjennes som at man har fått hodet over vannet og er klar for å ta hele verden med storm. Så man er ikke forberedt når det skjer. Ikke i det hele tatt. Og da blir det førti ganger verre enn det pleide å være før, når elendigheten var en konstant del av livet.

Det som skjedde, var at først gikk jeg tom for medisiner. Og det tenkte jeg ikke var noen krise, for det er da visserlig to apoteker i nærheten, og det var vel bare å hente en ny boks der. Men det var det jo ikke. For begge apotekene var tomme.

Først sa de «kom tilbake i neste uke». Så sa de «de kommer inn i uke 7». Men i uke 7 sa de «prøv i slutten av uke 8!». Den medisinen de hadde kunnet tilby meg som erstatning, er den medisinen de har fått beskjed av legen om å ikke gi meg, for den tåler jeg dårlig. Så da stod jeg der, da.

En recap for nye lesere her: Jeg har altså igA-nefritt, som er en sykdom der nyrene ikke funker helt som de skal lenger. En av tingene de ikke gjør som de burde, er å skylle ut urinsyre fra kroppen. Det beste bildet jeg kan gi deg på hva som skjedde, er en kropp som gradvis blir fullere av syre. Det kjentes til slutt opp som om alle muskler og alt bindevev i hele kroppen brenner – du kan tenke deg melkesyrefølelsen, egentlig. Den er ikke så langt unna. Bare at den er lokalisert i bestemte muskler, og du vet hvorfor de brenner og at det sannsynligvis er en bra ting fordi det betyr at du har trent godt og vært flink. Og det går over etter en liten stund. Dette går ikke over sånn helt uten videre. Det bare bygger seg opp. Til og med tunga blir så sår at det gjør vondt å spise. Og det gjør ikke noe som helst bra for kroppen.

Kroppen min ble surere og surere.

JEG ble også mer og mer pissed off, for å være ærlig.

Så det endte med at jeg dro på legevakta på søndagskvelden, for å se om de kunne trylle frem noen brukbare medisiner til meg derfra. Det kunne de ikke. Legen lette, men kom frustrert tilbake på kontoret og sa det ikke var mulig å oppdrive noe sånt hos dem. Jeg fikk smertestillende, da. For å komme gjennom resten av helga, frem til jeg fikk tak i min egen lege.

Det var bare det at legen min visstnok er ute i permisjon. Så når jeg sendte inn en bestilling på alternativ resept, så var det bare en vikarlege der som ikke hadde lest journalen min godt nok. Han skrev rett og slett bare ut en resept på den medisinen jeg ikke tåler, like gjerne. Jeg er veldig glad jeg husket navnet på den, så jeg slapp å gå på den smellen også.

Men uansett.

Jeg ble til slutt fortalt (slett ikke av apoteket eller av en lege) at nå i denne nymotens verden, har vi noe som heter e-resepter. Det betyr at alle apotek i hele landet kan hente ut resepten min og gi meg den medisinen jeg skal ha. Så jeg ringte til nabobyen, og møtte en veldig hjelpsom mann der. På fem minutter var det ordnet: Selvfølgelig hadde de medisiner på lager, og selvfølgelig kunne jeg bare komme og hente dem med en gang. De la den til og med klar til meg. Da jeg kom dit, møtte jeg en hyggelig dame som kunne fortelle meg at det bare var å komme til dem om jeg gikk tom en gang til, for de har alltid lageret fylt opp.

Etter nærmere 4 uker uten medisin, er jeg nå den lykkelige eier av en ny boks igjen. Og sakte men sikkert vil kroppen min og livet mitt vende tilbake til normalt tempo.

Men jeg er litt skremt over at det skal være så forbanna vanskelig å få tak i nødvendig medisin. Jeg er også litt foruroliget av at legevaktdamen, som var en smart dame, fortalte meg det jeg allerede egentlig hadde lest meg til: Denne medisinen svekker faktisk nyrene mine, selv om den hjelper. Men så igjen, det gjør også høye nivåer av urinsyre. Så dette er en skikkelig clusterfuck, og jeg er damned if I do, damned if I don’t. Jeg kan ta medisin for å fikse det nyrene mine ikke fikser selv, og belaste nyrene med det… eller jeg kan la være å ta den, og la urinsyren rote det til helt på egenhånd.

Tenk om de bare kunne finne ut hva som egentlig er problemet, istedenfor å tulle rundt med belastende symptomlindring?

Jeg må finne en bedre løsning på dette.

 

Følg meg på Facebook og Bloglovin også, så blir jeg glad! 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

8 Comment

  1. Hmmm, vet du hva denne urinsyren gjør? Og hvilke verdier du har? Jeg har også en del urinsyre i kroppen serru, selv om andre prøver er fine.

    Jeg skal utredes mer for jeg har stadig smerter i hendene. I nederste fingerledd, kjennes ut som om noen står med en hammer og slår i leddene mine 🙁

    Godt å høre at du har fått medisiner som virker. <3
    Fru Jacobsen (@frujacobsenno) postet nylig…5 Valentines gaver med meningMy Profile

    1. Nienna says: Svar

      Nei, husker ikke hvilket nivå jeg hadde nå sist da medisiner ble skrevet ut, men det hadde tippa over referanseverdi som er 350. Og jeg ser på utskriftene jeg har her at det har ligget høyt siden i alle fall 2011. Den dagen jeg tok den siste prøva som endelig bikka over referanseverdien, var jeg egentlig så dårlig at jeg vurderte å bli hjemme – før jeg kom på at det var jo egentlig ganske teit å vente til symptomene ga seg før jeg tok blodprøver. 😛

      Jeg skal ikke leke lege her, men det høres ut som om du bør sjekke deg for urinsyregikt / podagra (google det!). Egentlig er det sånn at urinsyre samler seg i krystaller i enkelte ledd, og så gir de akkurat sånne smerter som du beskriver. Det samler seg bare ikke i spesielle ledd for meg, av en eller annen grunn, det er mer sånn all over the place. Kanskje det egentlig bare er at jeg er hypermobil i tillegg, sånn at det oppfører seg litt annerledes i leddene mine.

  2. Det må være slitsomt å ha det sånn 🙁
    Håper du har funnet en løsning som fungerer i det lange løp nå.
    Anita Husevåg postet nylig…Skumkake til valentines (sukkerfri, lavkarbo)My Profile

    1. Nienna says: Svar

      Takk! 🙂

  3. Jeg håper du får hjelp snart,. ikke at du må velge mellom pest eller kolera.

    Har du tenkt noe alternativt?

    Jeg går jo plutselig til akupunktør….
    Avdelingholt/ Anja Holt postet nylig…Nytt hjelpemiddel!My Profile

    1. Nienna says: Svar

      Jah, dette er hinsides hva vanlig legevitenskapen pr i dag kan håndtere, så jeg har virkelig ingenting å tape på å gå alternativt nå. Jeg må bare finne riktig behandler, riktig behandlingsform og en pris jeg kan leve med samtidig. Det er egentlig bare det som holder meg tilbake. Men jeg kjenner en god akupunktør, jeg tror egentlig det er på tide at jeg ringer henne. 🙂

  4. Oj, det har jeg aldri hørt om! Skjønner godt at det ikke er noe særlig! Helsen er viktig, Kjære deg! Så bra du endelig fikk en boks med piller igjen.

    Håper du får en deilig, avslappende helg!
    Stor klem til deg!

    1. Nienna says: Svar

      Takk! God helg til deg også! 🙂

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge