1. mai… på etterskudd

Jeg var hjemme i går. Forkjøla, sliten og trøtt. Så jeg dro ikke ut i noe tog og jeg deltok ikke i noen form for debatt.

Men jeg tok en avgjørelse likevel.

Dere skjønner, karrierejag og store drømmer om inntekt var aldri en del av min store livsplan. Finne en meningsfull jobb og bidra til gode ting samtidig som man får betalt for det: ja, absolutt. Men å jage etter inntekt for inntektens egen del? Nei.

Og det har blitt litt av det etter at jeg ble ferdig med mastergraden min. Det har vært en del tankevirksomhet rundt hvordan jeg nå skal tjene inn igjen den halve millionen (!!) jeg har i gjeld etter å ha tatt de utdannelsene jeg har tatt, i tillegg til den deltidsstillingen jeg har fått. Det har vært mange timer tilbrakt ubetalt foran en PC. For å si det sånn.

Men nå stoppet jeg det.

Arbeidernes frihetsdag. I går.

For den tiden jeg bruker på å lete etter en gryte med gull der regnbuen slutter? Den kan jeg bruke på andre ting isteden. Ekte ting. Ting som faktisk… du vet, FINNES.

Sånn som leiligheten min. Hvis jeg kan finne den under alt rotet.

Ungen min, mens hun enda er lita nok til å gidde.

Helsa, som absolutt trenger flere timer i skogen.

Og jeg oppdager at jeg savner å være hjemmemamma. Jeg savner tiden det tar å skape et koselig hjem, lage næringsrik mat og generelt bidra til å skape faktiske verdier. Jada, jeg vet at ideen om at det å «bare gå hjemme» har en tendens til å vekke til live trollene som skriker høyt om bruttonasjonalprodukt og bakstreberske kvinner… men altså… kommer du fra et ok hjem, så vet du at den egentlige verdien i livet ligger hos menneskene du har rundt deg, og ikke i lønnsslippen din. Den ligger i å være en del av noe som er stabilt og godt, noe som fortsatt vil være der og dempe fallet når bedriften bestemmer seg for å nedbemanne eller du blir for stressa og syk til å jobbe like mye som før.

Noen må bli igjen når alle løper som hodeløse høns for å sikre Den Store Inntekten.

Noen må huske og praktisere gode, gamle skills som handler om sparsommelighet, konservering, reparering og andre ting som går forbrukerkulturen midt i mot – for hvis ikke, så blir det borte. Og da står vi til slutt igjen med ferdigpizza og knuste egg på omelettpose (som faktisk var en ting for noen år siden, jeg håper de har tatt det ut igjen av butikkene nå), uten noen nevneverdig stor evne til å klare så mye annet.

Nok jobber til alle burde være en selvfølge. Men jeg tror det er begrenset hvor mange stillinger man kan finne på etterhvert, når vi er så mange og alt stadig blir både billigere og mer effektivt. Hvor mange forskjellige smaker av yoghurt er det mulig å lage og markedsføre..? Hvor mange liksomstillinger kan man ha?

Egentlig, når man tenker over det, så er det intet mindre enn egoistisk å tviholde på en 100% jobb om man kunne klart seg på mindre. Dele på godene? La flere få komme til? Istedenfor å kjefte for at kvinner velger deltid, så kan det faktisk hende menn burde vurdere å gjøre det samme. Sekstimers arbeidsdag er en god start. Jeg håper det blir en realitet. Jeg håper vi snart får borgerlønn.

Og jeg håper folk snart klarer å dra hodet sitt ut av evig vekst-psykosen.

Så.. jeg tenker å la husmoren i meg strekke på seg litt sånn forsiktig etter noen undertrykte år. Kanskje driste seg til å *gisp* bake boller en kveld. Som man kan kose seg med i en ryddig stue.

Eller lese en bok som ikke har noe som helst med strategier eller kompetanseutvikling å gjøre.

Du kan forøvrig lese denne eboken: Er jeg fri nå?

Det norske idealet er å klare omsorgsansvar og husarbeid hjemme, mens vi har et lønnet fulltidsarbeid utenfor huset. Vi skryter av at denne hverdagen er likestillingens triumf, feminismens seier og et gode for menn, kvinner og barn. Men når du står der en mørk vintermorgen med en hylende unge som ikke vil i barnehagen, tenker du kanskje: Er jeg virkelig fri nå?

 

Noen ganger…

Må man bare spørre seg selv om alt stresset egentlig er verdt det. Eller om det faktisk er det beste for samfunn, planet og kosmos at man hopper av litt og tar vare på andre ting isteden.

Also, jeg kommer til å gjøre endringer i bloggen. Den engelske siden flyttes over på wordpress.com, og vil kanskje eller kanskje ikke oppdateres mer. Vet ikke enda. Dette domenet er sagt opp, og vil kanskje eller kanskje ikke erstattes med et nytt. Kanskje denne bloggen også bare flyttes over på wp. Vi får se.

 

Følg meg på Facebook og Bloglovin også, så blir jeg glad! 

Facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmail

4 Comment

  1. Jeg har tenkt å følge deg uansett hvor du og bloggen går. 🙂

  2. Jeg følger deg hvor enn du går vakre du <3
    Fru Jacobsen (@frujacobsenno) postet nylig…SipSnap – et musthave for småbarnsforeldreMy Profile

  3. Louise says: Svar

    Jeg er faktisk enig med deg selvom jeg elsker det materielle og elsker å jobbe i utgangspunktet. Det å skulle gjøre alt hjemme kombinert med å jobbe mye, sliter folk ut i lengden. Deltidsstilling og 6 timers arbeidsdag vil fjerne litt av hverdagsstresset. Passer nok ikke for alle, men for de fleste 🙂
    Louise postet nylig…14 år i lag My Profile

  4. Det er lenge siden du skrev denne teksten. Jeg håper du har en fin sommer!

Legg igjen en kommentar

CommentLuv badge